SWITCH SECTION
Det nordiske byggemarkedet snur til oppgang
Det nordiske byggemarkedet snur til oppgang
Men oppsvinget kommer fra et lavt nivå, og mange usikkerheter gjenstår.
Men oppsvinget kommer fra et lavt nivå, og mange usikkerheter gjenstår.
18. august publiserte vi oppdatert historikk og nye prognoser for de nordiske byggemarkedene. Estimatet for den samlede nordiske byggproduksjonen i 2024 er nå nedjustert med rundt 700 millioner euro sammenlignet med estimatet publisert i april. Dette gir en beregnet volumnedgang på 7,4 prosent i 2024 sammenlignet med året før, og nedgang på 20 prosent sammenlignet med 2022.
Etter to år med kraftig nedgang, venter vi nå oppgang i de nordiske byggemarkedene. Veksten i samlet nordisk byggproduksjon er anslått til 2,8 prosent i år. I 2026 ventes 6,7 prosent vekst, før veksten avtar igjen til i underkant av 3 prosent i 2027. Prognosene er her i faste priser slik at de årlige endringene viser volumendringer. Etter tre år med vekst, ventes likevel den samlede produksjonsverdien i Norden i 2027 å ligge rundt 10 prosent under nivået i 2022 – året før det kraftige fallet i byggemarkedet.
Lik utvikling i Norden til tross for ulike forutsetninger
Ifølge den nye prognosen ventes den samlede utviklingen i de fire landene å bli relativt lik framover, selv om forutsetningene og utsiktene varierer noe.
- Sverige står overfor høyere arbeidsledighet og svakere konsum enn de andre landene. Finland ventes også å ha høyere ledighet enn både Danmark og Norge
- Inflasjonen ser imidlertid ut til å være under kontroll i alle nordiske land utenom Norge, der den fortsatt er klart over inflasjonsmålet på 2 prosent. Norge har fremdeles også betydelig høyere styringsrente enn i de andre landene.
- I perioden 2025–2027 ventes det svenske byggemarkedet å få den sterkeste akkumulerte veksten med 13,6 prosent, veldig tett etterfulgt av Finland (13,4 prosent), Norge (12,5 prosent) og Danmark (11,8 prosent). Den sterke veksten i Sverige skyldes delvis at landet henter seg inn fra en dypere nedgang enn for eksempel Norge og Danmark.
I Danmark ventes solid økonomisk vekst fremover, primært drevet av legemiddelindustrien. Til tross for økte reallønninger har husholdningenes konsum utviklet seg tregt. Det danske byggemarkedet drives i hovedsak av en oppgang i boligbyggingen, med særlig sterk vekst i 2026. ROT (renovering, ombygging og tilbygg) ventes å utvikle seg stabilt gjennom prognoseperioden.
Finlands økonomi har krympet, men er nå sakte i ferd med å hente seg inn igjen, drevet av økt konsum, eksport og gradvis bedring i industri-, tjeneste- og bygg- og anleggsnæringen. Utsiktene for neste år ser bedre ut, men det er likevel fortsatt risiko knyttet til global handel og svake offentlige finanser. Byggemarkedet falt med nesten 7 prosent i 2024, og både bolig- og næringsbygg sliter med å komme seg opp fra nedgangen. Neste år ventes en sterkere oppgang i byggproduksjonen på litt over 9 prosent, drevet av lavere renter og økt optimisme blant bedrifter og husholdninger. I 2027 forventes lavere vekst i underkant av 2 prosent.
Norsk økonomi har vist seg motstandsdyktig. Lønnsveksten har vært god, og gradvise rentekutt stimulerer økonomien. Selv om arbeidsmarkedet er sterkere enn i Sverige og Finland, ventes arbeidsledigheten å øke litt fremover. Som i de andre landene, markerte 2024 bunnpunktet for byggemarkedet i våre prognoser. Oppgangen fremover drives av forventet rentekutt og stabilisering av byggekostnader. I år ventes byggemarkedet å vokse med 2,5 prosent, rundt 7 prosent i 2026, og tilbake igjen til 2,6 prosent i 2027.
I Sverige er den økonomiske utviklingen enn så lenge svakere enn i de andre landene, med høyere arbeidsledighet og forsiktige husholdninger som foreløpig holder tilbake sitt konsum. Samtidig holder svensk eksport og bedriftsinvesteringer seg sterke, og med lavere renter, reallønnsvekst og skattekutt ventes en oppgang mot slutten av 2025. I år forventes byggemarkedet å øke med 2,1 prosent, primært drevet av økt boligbygging. Produksjonsverdien for yrkesbygg forventes å falle i år også, etter sterk nedgang i 2024, men de to neste årene viser litt bedring. ROT-investeringene stiger videre, støttet av blant annet utvidet ROT-fradrag og EUs energieffektiviseringsdirektiv.
Trenger du detaljerte prognoser for hvert land?
Prognosesenteret tilbyr analyser og vurderinger av bygge- og anleggsmarkedet som helhet, samt for ulike delmarkeder og bygningstyper. Du kan også velge prognoser per fylke eller for skreddersydde geografiske områder. Prognosene gjelder for landene Norge, Sverige, Danmark og Finland. Les mer om våre bygg- og anleggsprognoser her.
